En liten elefant

Jeg er ikke noe flink med oppskrifter, hverken når det gjelder mat, hekling eller hva det nå en måtte være. Noter kan jeg heller ikke, bare for å flette inn det :p

Jeg forsøkte likevel å  hekle en liten kanin etter oppskrift.... Det skar seg når jeg var kommet halveis på kroppen. Jeg prøvde ihvertfall.
Jeg fullførte kaninen etter egen fantasi. Det var morsomt å hekle noe som ikke tok en evighet. Jeg liker at ting går fort, en utålmodig sjel. ...

Jeg begynte på en ny liten figur. Den ble skapt i prosessen, som med andre ting jeg har laget eller malt. Den har vært mange dyr, før den ble en elefant. Jeg ser derfor nå hva jeg skulle ha gjort anderledes for å den skulle blitt finere. Men den ble ikke så verst likevel.

Jeg gidder nok ikke å hekle en elefant en gang til, for nå har jeg jo laget en elefant. Men man skal ikke se bort i fra at jeg kan komme med et annet lite dyr . Men det får tiden vise. Jeg er spontan og liker ikke planlegge sånne ting.

Her er ihvertfall elefanten , laget etter eget hodet. Den har noen feil og mangler, men la oss nå bare si at det er sjarmerende ;)

En liten kanin

Jeg lærte meg å hekle ved å se på youtube, når jeg gikk gravid med tvinsa. Etter de ble født, heklet jeg litt når de var små, mens jeg satt og ammet. Men så har det liksom ikke vært tid, eller tatt meg tid ettersom de har blitt større.

Jeg synes det er gøy. Jeg er bare så utrolig utålmodig og er ikke flink til å følge oppskrifter. Så det jeg har heklet har vært selvdiktet. Jeg har kjøpt meg noen bøker og har fått tips og sånt fra dem.

Jeg har masse garn, for jeg kjøper når jeg får innfall om at jeg skal hekle noe skikkelig flott noe. Så blir det ikke noe ut av det likevel. Jeg gir opp eller får ikke tid nok. Det går ikke så fort som jeg ønsker. Jeg er utålmodig. Veldig .

Men her forleden fant jeg ut at jeg skulle hekle en liten kanin. Jeg skulle til en forandring bruke oppskrift og ta meg tid. Ja, litt ihvertfall. Jeg målte jo ikke opp og brukte prøvelapp :p
Det er KJEDELIG det ;)

Så etterhvert oppdaget jeg at kaninen ble veldig bred og rar... hmm, så jeg måtte stramme inn kroppen. Jeg heklet bare sammen deler av ryggen. Sånn fikk kaninen ryggrad ;) hehe! Ene foten ble tykkere enn den andre... ikke lett å telle med to små maskråker rundt :p  :) Hodet ble megasvært... så da kuttet jeg bare ut oppskriften og heklet videre etter eget hode.

Den fikk selvkomponerte ører, da jeg gikk tom for garn. Dusk på rompa fikk den og etterhvert ett mer detaljert fjes enn den i boken.

Kaninen fra oppskriften  i boken Heilt hekla

Det ble en skikkelig raring. Men det ble min lille rare kanin. Helt unik.

Den likner ikke så veldig på den i boken, men jeg anbefaler likevel boken til de som er flinkere å følge oppskrifter enn meg. For det er mye fint.

Heilt hekla av Erica Laurell

Her kommer noen bilder av min lille raring og den skjønne lille prinsessa mi :

Petunia var fornøyd med kaninen, det var kjekt siden hun ikke har brydd seg om noen av de jeg har kjøpt :)

Livet

I en verden full av forskjellige skjebner, innser jeg atter en gang hvor ufattelig heldig jeg er. Jeg har alt. God helse, friske barn, kjekk mann og familie.

Alt dette er slett ingen selvfølge.Jeg blir sterkt rystet når jeg får høre om folk som mister barna sine, for en grufull opplevelse.En hendelse som må gå så dypt inn i et menneske og sette dype spor for alltid. Et blødende sår, som blir etterhvert et kraftig arr, bare at andre mennesker ikke kan se det.

Mister man en fot, så klarer man vel aldri å gå hundre prosent igjen. Man ser at mennesket "hinker" litt. Man forstår at hendelser har preget livet sterkt.

En mor som har mistet et barn, vi ser ikke det store arret, men det er der. De ønsker kanskje å fortelle historien sin til alle uvitende rundt, som aldri kan forstå hvilken inngripen i livet det er å miste et barn.

Jeg kan ikke forstå, jeg håper at jeg aldri kommer i den situasjonen hvor jeg fullt og helt forstår.

Jeg føler inderlig med de som mister sine kjære små, og sender tusen gode tanker til de små sjeler som har dratt og til de etterlatte.

Stjerner på himmelen

Ønsker at livet etterhvert blir lettere å leve igjen....

Så får vi som er så heldige å ikke ha mistet noen, i respekt for de som har, bli flinkere å vise hverandre at vi bryr oss. Ta vare på våre nære og kjære, vi er alle her på lånt tid..........

MIN Bugaboo Donkey twin

MIN Bugaboo Donkey!

Først og fremst : Takk Stian !! Tusen takk for at du tok med deg vogn for meg!

Nå har den kommet. MIN Bugaboo Donkey. Jeg fikk den i dag, hadde nesten ikke tid til å spise for jeg ville prøve den. Heldigvis var tvinsa mette og litt trøtte. Det passet utmerket med en trilletur ;) Det hadde selvsagt passet uansett.....

Det var også strålende fint vær ute.


Har ingenting negativt å si om vognen .. foreløpig.
Jeg har kun trillet til, fra kjøpesenteret og noen runder inne.


Jeg fryktet at den skulle være som en "kjerre" å trille, uten fjæring. Men det var den altså ikke. Det ser ut til at lufthjulene gjør sitt der. Den er ekstremt lett å manøvrere, og den "drar" ikke til siden. Jeg trenger derfor ikke å korrigere vognen hele tiden, som jeg måtte med noen andre vogner jeg har testet. Jeg kan lett trille vognen med en hånd og prate i mobilen med den andre ;)
Det gjenstår også å teste vognen på grus.......

En annen ting jeg var spent på var hvordan kalesjene var, men de var jo helt supre!! Har jo ikke fått testet de på en vindfull sunnmørsdag, men det får vi ha til gode. Håper den klarer seg da også.


Regntrekkene var morsomme, men de har jeg heller ikke fått testet.. tenk dere! En dag uten regn ;)

Mer detaljert vurdering kan jeg skrive senere når jeg har fått testet litt mer.


Når det er sagt, vet jo alle at jeg elsker min Basson Baby Bjørn vogn. Selv om den er tung så er det faktisk INGEN av de vognene jeg har testet ( tvilling) som har kommet seg letter opp grusbakken ovenfor huset vårt! MEN nå har jeg ikke fått testet den finessen bugaboo har at man kan "slå" hjulene på samme side og dra den etter seg på to hjul. Så det skal jeg også få testet.

Basson vognen er fortsatt i min vognstall , men skal få hvile seg fram til vinteren ;) Da tror jeg nemlig den klarer seg bedre enn Bugaboo. Enkelt og greit fordi den har større hjul og kommer høyere opp fra bakken. SÅ den ultimate tvillingvogn eksisterer nok ikke, men jeg tror Bugaboo Donkey er det nærmeste man kommer.

Vel har kommer noen bilder :

Tvinsa i de flotte jakkene sine!

Jeg fortalte i går at tvinsa hadde fått seg noen nye flotte jakker som søsteren min har sydd. Her kommer bilder av tvinsa med jakkene på :

En liten "hjemtur"

Helgen vår ble tilbrakt på Frei. Det var bare jeg, mannen og tvinsa denne helgen. Vi var invitert i 70 årsdag til min onkel. Mamma passet på min søsters barn og tvinsa. Tvinsa er ikke så lett å få i seng til kvelden, så jeg skjønte at vi mest sannsynlig måtte dra tidligere hjem fra festlighetene. Med en "baby" sovende i 2 etasje, en som vil sove og en som gråter... to hender.. ja, det sier seg selv at det ikke er så lett.

Vi bor i Ålesund, så tvinsa er ikke så godt kjent med folket på frei heller. Så når litjetuppa mi hadde bestemt seg for at nå var ikke det noe stas lenger... fant jeg ut at det var lurt å ta kvelden. Jeg var så heldig å smake litt på rødvin til maten, så mannen måtte kjøre.

Det var lurt å dra hjem. Like etter vi kom måtte mamma opp til vesla i 2 etasje, da gløtta ho på gluggan. Petunia mi sovnet i fanget mitt, så bar vi henne i seng. Iben sovnet ved siden av meg i sengen. Petunia mi var flinkere enn noen gang. Hun sov fra 23:30 til 09.15 uten en eneste lyd. Iben ble ammet to ganger, men sov like fint han også. Helt utrolig. Vittig var det når vi neste morgen fikk høre at vesla til søsteren min også hadde sovet kjempe lenge. Ganske vittig!

Vi traff mange kjente og kjære når vi var hjemme. Det er spesielt koselig å se igjen de man ikke har sett på en god stund. Mange av oss søskenbarna har hatt god kontakt oppgjennom oppveksten, og det er kjekt at kontakten fortsatt er like god. Praten går like fint og det er som om vi møttes i går!

Jeg hadde en flott helg på Frei, men det var godt å komme hjem igjen også. Iben Cornelius var veldig ivrig, pekte og pratet i vei når vi kom inn i stua vår. Det virket som han synes det var litt kjekt å være hjemme igjen og lekene var tydeligvis blitt "nye".

Det er godt å reise bort, og godt å komme hjem.

Takk for en flott helg !

Så er jeg så utrolig heldig å ha en søster som har blitt utrolig flink å sy! Hun hadde virkelig stått på og sydd ferdig to flott jakker til tvillingene! Det hadde jeg jammen ikke trodd hun skulle rekke. Jeg hadde bestemt stoffet selv, men regnet med at det ville ta en god stund før de ble ferdige. Vi er strålende fornøyd, både jeg , pappan og tvinsa! Her kan dere se hvor heldige vi var:

Flotte tvillingjakker!!

Så kommer nok bilder av tvinsa med jakkene på etterhvert.

God MIX

Påsken har passert, det var rolige dager for oss her i heimen. Jeg og eldstejenta såg noen filmer sammen, vi gikk noen gode lange turer, var en tur på Atlanterhavsparken, besøk av min mamma og avrundet påsken med en flott påskemiddag hos slekt på min manns side. Kort oppsummmert har vi hatt en fin påske. Vi var heldige å få noen finværsdager også. Her er noen bilder.



Akvariet i Ålesund

Trilletur ved lerstadvannet en ettermiddag i påsken



Flott påskevær!

Ikke riktig så fint vær, men koselig trilletur likevel ;)

Solen skinner på Lerstadvannet!

Ellers har tvinsa begynt å legge seg litt tidligere på kvelden. Det hjelper med "store vugger". Men de er ikke så flinke til å sove på natten enda. Vi har et par dager klart å legge begge i 21:00 tiden, og da har de ikke våknet før vi har lagt oss. De var jo håpløse før, hvor de våknet etter 15 min . .. da var vi som jojoer opp og ned trappene til soverommet. Ene tvilling i vogna ute i gangen har vært utprøvd. Men som sagt, nå ser det ut til at det begynner å stabilisere seg litt. Ja, leggetiden asså. Verre med nattsøvnen :p

Jeg har trappet ned en god del på ammingen. Men det er ikke så lett,Iben Cornelius drikker ikke særlig mye annet. Det er mest grising. Melk, mormelkerstatning har vi forsøkt.. men vann er visst best. Petunia drikker ihvertfall bra da.

Begge har de siste dagene ligget i sengene sine til kvelden, og det er kjekt å se at de er komfortable med det. Nå har begge poser og er "lenket" fast. De har de par siste kveldene funnet roen ganske bra, mens jeg har sittet på sengekanten og vugget dem(meier på sengene).

Nå er det Petunia som er "verst" til å komme opp i sengen vår om natta. Hun vræler som en stukken liten gris, så for å ikke vekke Iben så tar jeg henne kjapt opp. Men hun er som regel ikke så vanskelig å flytte tilbake etter hun har sovnet igjen.

Iben Cornelius virker som han sover veldig urolig fra 03 - 04 og utover til 07. Jeg har måttet vugge han en god del. Jeg blir jo mer sliten nå, enn når de lå i vår seng :p

Vel jeg håper det er en overgansfase. Nå ser det ut til å kunne fungere etterhvert, så vi fortsetter sånn fremover.

Petunia går og Iben Cornelius løper nesten.
Iben er litt mer aktiv en Petunia, mer mammadalt, og krever mer oppmerksomhet.

Petunia er sta, rolig og tåler mye, men vet jammen å si fra når det gjelder. Da er det som en fly alarm! Hun har temperament.

Iben tygger ikke maten, sluker den, blir for ferdig og har ikke tid å sitte mer ved bordet.

Petunia bruker laaang tid, drøvtygger ?? spiser mere og sitter gjerne leeenge ved matbordet. Hun har det ikke travelt.

Petunia er flink å drikke vann, mens Iben bare griser, fyller munnen med vann og spytter ut, eller bare tømmer det ut på bordet /gulvet. ¨

De sitter ved matbordet sammen med oss hver dag, da får de smake på alt vi spiser. Men jeg gir de ofte middagsglass eller lignende først, for å sikre at de får spist nok. Etterhvert blir det vel til at de spiser det samme som oss hver dag. Men vi må nok vente til de er litt flinkere å tygge først.


De liker begge to å trille tur, både i våken og sovende tilstand. De koser seg i vogna og legger seg til rette med en gang. Jeg trenger bare sette vogna utenfor kjøkkenvinduet, så sovner de. Men det har jo ikke vært sånn alltid da ;)

Jeg får ikke gjort så mye annet enn å holde på med tvinsa om dagene, det går i mating, bleieskift og trøsting. De krever oppmerksomheten min , men ofte er det nok at jeg sitter i sofa el. Begnner jeg med data, kommer de ganske fort og er grinete. Jeg gjør derfor ikke så mye annet. Jeg er tilstede , for tvinsa hele tiden.

Så får vi sette mer grenser etterhvert når forståelsen blir større.

Akkurat nå funker dette best for alle tre. Jeg hater sutring/ grining, så det vil jeg ikke ha her i huset ;) Da blir det kos, amming og sånt :)
Det er jo koselig for alle tre det :)

Sånn går dagene mine. Her er noen flere illustrasjonsbilder:




Ja, tallerkenen ble knust....

Ble litt trim å trille Basson vogna opp denne bakken ;)



Dette er stor suksess! Nam nam! de ståler opp hver gang de får en sånn!

Vel det var en liten oppdatering fra denne fronten!


Jeg starter foressten i jobb igjen fom 1 mai. Skal bli spennende å se hvordan det går. Men nå som tvillingene (kanskje ) er blitt flinkere å legge seg til kvelden, så ser det lovende ut ;)